Mange sider

Min farfar, Peder Hansen Vestad, var farfaren som lærte meg å legge kabal og spille kort. Og han var farfaren som leste om «Vesleblakken» av Jacob Breda Bull for meg sånn at jeg gråt, men likevel ville høre historien gang på gang. Han var også farfaren som var bestemt og myndig, men som ble bløt og medgjørlig når jeg møtte ham med latter og et blidt barnefjes. Det jeg visste om han da jeg var barn var at han hadde hatt en ledende rolle i Norsk skog- og landarbeiderforbund, at han hadde vært anleggsarbeider og at han hadde vært med i Julussa-konflikten i 1927. Da jeg senere begynte å grave i historien hans som voksen, fant jeg en historie om et hardt liv og et liv med mange kamper for å vinne fram for bedre kår for arbeidsfolk.

Hvem var denne myndige, men likevel så varme mannen? Hvorfor ble det han som sto i fremste linje i flere arbeidskonflikter på starten av 1900-tallet? Hvordan kunne han orke å stå i kampen for bedre rettigheter for arbeiderne når han gang på gang ble tiltalt og også fengslet? Her var det bare å begynne å lete grundigere i kirkebøker, folketellinger, aviser, bøker og artikler.

Oppvekst på Røros

Kirkebøker viser at farfar ble født i Åmot i 1888 som første barn i familien. Bare to år senere, i 1890, dør faren av hjertesvikt. Moren, Emilie, sitter igjen med Peder på to år og den halvt år gamle broren, Hans. For å finne arbeid reiser Emilie til Røros kort tid etter dødsfallet. Der treffer hun Semming Haugen som hun gifter seg med i 1893. Mellom 1993 og 1906 får de seks felles barn. Samtidig får Emilies to barn fra første ekteskap også sin likeverdige plass i storfamilien. Emilie, etter hvert med åtte barn, blir på Røros i noen år, men livet og bosted styres videre av hvor det er arbeid å hente.