Hor – den store forbrytelsen
En av de aller største forbrytelsene og mest skamfulle noen her til lands kunne gjøre frem til mellomkrigstiden var å være utro. Altså å drive hor.

Regler strammes inn med kristningen

– Alle lover som handlet om seksualitet, for eksempel det å ha seksuell omgang utenfor ekteskap, kom med kristningen og det monogame ekteskapet som da ble etablert. Før kristningen kunne en mann ha så mange koner han ville og alle barna hadde rett til å arve. Moralsynet som kom med kristningen eksisterte ikke i hedensk tid. Men det var likevel enkelte regler også den gangen, og disse rammet kvinnene. Kvinnene kunne blant annet ikke ha seksuell omgang med treller. Så på mange måter endret ikke situasjonen til kvinner seg med kristningen, men menn kunne nå vente seg strenge straffer som de ikke hadde hatt før, sier Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettshistorie ved Universitetet i Oslo.

Ekteskapet som fundament i samfunnet

Det kanskje verste du kunne gjøre var å ha seksuell omgang utenfor ekteskap, om du allerede var gift. Det ble kalt hor. Om en av parten var gift het det hor, mens om begge parter var gift med noen andre het det dobbelthor.

– For å forstå hvorfor de slo så hardt ned på dette må vi se på hele ekteskapets stilling. Ekteskapet og familien var hele samfunnets byggestein. Det som rokket ved ekteskapet rokket derfor ved hele samfunnet. Frem til midten av 1700-tallet var man i tillegg utrolig redd for Gud og hva Gud kunne finne på. Utroskap skjer jo i skjul, men Gud så alt og Gud straffet folk om ikke de straffet sine syndere. En av straffene kunne da være at den som hadde vært utro måtte skrifte i kirken foran hele menigheten. Da sa hun/han egentlig «Beklager til alle dere som er samlet, jeg satte oss alle i stor fare da jeg gjorde som jeg gjorde», sier Sunde.

...resten av denne artikkelen er kun tilgjengelig for medlemmer.

Logg inn for å se innholdet, eller bli medlem for å få tilgang.