Skatteansvar fra 1837

Formannskapslovene av 1837 la grunnlaget for kommunalforvaltningen og lokalt selvstyre. Med dette fulgte ansvar for utgifter og inntekter tilknyttet egen drift. En ligningskommisjon underordnet kommunestyret fikk ansvaret for utligning av skatt. Klager kunne sendes en overligningskommisjon og det kunne dessuten oppnevnes en overskattekommisjon til å behandle saker for skatteytere bosatt utenfor kommunen.

Skole- og fattigkommisjoner fastsatte skatt

Skole- og fattigkommisjoner, som kom på 1700-tallet, skilte seg lenge ut og hadde i praksis rett til å fastsette skatt. Selv etter at oppgaven formelt var overført til formannskapet og kommunestyret. Dette gjaldt spesielt på landet, men også i byene ble skoleskatt og fattigskatt, samt byskatt, i lang tid utlignet hver for seg. Lover som kom på 1860-tallet endret på dette.

Sognekommuner, basert på kirkesogn, var egne administrative enheter som den enkelte kommune kunne opprette og delegere oppgaver til. I tilfeller der flere sogn eller områder av kommunen hadde egne utgifter til kirke-, skole- eller fattigvesen, skulle utgiftene fordeles på disse. En endringslov i 1891 bestemte at det på landet kunne opprettes en ligningskommisjon for de enkelte sogn dersom kirke- og skole- og fattigskatt skulle utlignes sognevis. Sognekommunene og deres ligningsnemnder ble opphevet ved lov i 1950.