Foto: Kristian Helgesen
Hva hørte våre forfedre og -mødre?
For å få mer kjøtt på beinet i slektshistorien, kan alle slags opplysninger om slektas sanselige omgivelser være av interesse. Her vil jeg bare gå inn på en av våre sanser, nemlig den akustiske, og spørre: Hva var det forfedrene og -mødrene hørte? Helt generelt kan vi forsøke å samle inn mest mulig informasjon om hjemmene og lokalsamfunnene som slektningene våre levde i og tenke langs med fire ulike skillelinjer.
Bygd og by
En første skillelinje vil ofte gå mellom lydmiljøer i bygd og by. På bygda var det vanligvis færre lydkilder før i tida, det vil si at det også var enklere å skille mellom ulike lyder, og til dels over store avstander. Bortsett fra enkle mekaniske redskaper i jord- og skogsbruket, var de fleste lydkildene naturlige. For eksempel lyder av skvulpende bølger, øredøvende fosser eller skummende stryk. Av hylende vind eller fredelige dyr som var typiske for stedet. Forskjellene kunne likevel være store. Bare tenk på hvilke enorme akustiske opplevelser som skiller våre vindutsatte kyster på Møre, Helgeland og i Varanger fra de mer vindfattige stedene Sauda, Drammen, Flisa og Karasjok! I tillegg til slike naturlige lydkilder kom lyder fra datidas mobiltelefoner: Bjeller, kirke- og gårdsklokker, som ga viktige signaler til alle som var innen hørevidden.
...resten av denne artikkelen er kun tilgjengelig for medlemmer.
Logg inn for å se innholdet, eller bli medlem for å få tilgang.