Historikk

Byene fikk tidlig et begrenset kommunalt selvstyre gjennom Magistraten og rådmennene, forløperen til rådmannen og bystyret. For landkommunene danner formannskapslovene av 1837 det formelle grunnlaget for den kommunale virksomheten, men allerede før den tid fantes det innslag av lokalt selvstyre.

De lokale kornmagasinene var en tidlig forløper der korn ble lånt ut til en svært høy rente, men overskuddet skulle gjerne deles ut til de fattige "for å hemme betleri og desto bedre underholde de trengende". Kornmagasinet ble slik en første form for sosialstønad utover legdsystemet, og det ble administrert av et styre med et stort folkevalgt innslag.

Lokalforvaltningen før formannskapslovene besto i hovedsak av to organ, fattigstyret og skolestyret, der arbeidsoppgavene hovedsakelig var økonomistyring. Det var en egen fattigkasse og en egen skolekasse, og begge ble administrert av presten, hans medhjelper og noen utvalgte "redelige menn". Derfor kan mange kommunearkiv ha kildeserier med interessante personopplysninger langt tilbake på 1700-tallet. Men fordi presten i kraft av stilling var formann for disse førkommunale kommisjonene, kan dette arkivmaterialet også ha kommet inn i prestearkivene og dermed fulgt disse over i statsarkivene.