Folketellinger 

Folketellingene er kanskje den aller mest brukte kilden for slektsforskere. Fra 1865 står det hvor en person er født, og du kan dermed spore personens flytting bakover i tid. Merk at det er en del feil i 1865-tellingen, så sjekk opplysningene der mot andre kilder. Denne regelen gjelder for alle opplysninger du finner i de ulike kildene. Folketellingene finner du på Digitalarkivet.

Kirkebøker

Fra 1820 fikk kirkebøkene egne inn- og utflyttingslister. Ikke alle prester førte disse like grundig, selv om de var pålagt å gjøre det. I disse listene ser du hvem som har flyttet til bygda og hvem som har flyttet bort. Du ser også hvor de kommer fra eller hvor de har reist. Også før 1820 kan man finne spor etter flytting i kirkebøkene. Noen prester var mer glad i å notere slikt enn andre. Da kan det for eksempel stå «Ane Olsdatter hitkommet med bevis fra Lom» når hun ble konfirmert. Før 1820 var det enkelte prester som førte egne bøker for forlovelser og giftermål. Her kan det stå hvor de som giftet seg kom fra, hvor lenge de hadde bodd i prestegjeldet og så videre. Kirkebøkene finner du på Digitalarkivet.

Flytteattester og flytteprotokoller

Alle som flyttet, skulle ha med seg en flytteattest fra presten. Disse finner du i Prostens arkiv, som ligger i statsarkivene. Her kan det stå hvor lenge personen hadde bodd et sted, om de hadde barn med seg, hvor de ble konfirmert eller når de gikk sist til alters. Attestene finner du tilbake til slutten av 1600-tallet, men hvor mange attester som finnes for de ulike prestegjeldene, varierer mye. Noen steder kan det finnes tusenvis, mens andre knapt har noen. Fra 1900 begynte lensmennene også å føre flytteprotokoller.