Dro til sjøs fra midten av 1800-tallet

«Det var huspost jeg hadde, til jeg fikk min store sjangse, jeg fikk post som strykerske på M/Y Stella Polaris, «Havenes Droning», blev hun kaldt, 6000 tonn. Januar 1928 reiste vi fra Puddefjorden til England og videre til Middelhavet, så Nord- kappsturer, Svalbard, Hovedstadsturen, i 1929 til Kina, også 1931 på vår første jordomseiling, var med på 8 jord-omseilinger i tillegg til de andre turene vært år».

Slik beskriver Margrethe Nilsen sine ti år på sjøen. Å dra til sjøs var en mulighet for unge norske kvinner til å reise ut i verden. Også for dem med begrensede ressurser. Margrete Nilsen kom fra en fattig familie, hadde kun sju års skolegang og begynte å jobbe som niåring.

– Kvinner begynte å dra til sjøs da dampskipene kom for fullt fra 1860/1870-årene. Da tok de jobber i dampskipstrafikken som gikk langs norskekysten, som kokker, lugarpiker, messepiker. Noen store båter med basseng hadde også badepiker. Det var veldig mange typer jobber kvinner kunne ha ombord, sier Elisabeth Lønnå. Hun er historiker og gav i 2010 ut boken Sjøens kvinner. Ute og hjemme, som historien om Margrethe Nilsen er hentet fra.