Leiermål
Leiermål er et begrep som ble brukt om samleie utenfor ekteskap mellom to ugifte parter. På 1600- og 1700-tallet var dette forbudt i Norge og de som ble tatt kunne risikere strenge straffer.

Kriminalisert i 1617

Leiermål ble kriminalisert i 1617 og både menn og kvinner kunne bli straffet.

– Dette hang sammen med reformasjonen og religionssynet i landet. Ekteskap var den ideelle tilstanden og de som brøt med denne normen skulle bli straffet, sier Susann Holmberg. Hun er stipendiat i historie ved Universitetet i Oslo og har tidligere skrevet masteroppgave om leiermål i Christiania på 1700-tallet; Likhet for loven? Praktisering av sedelighetsloven for kondisjonerte og allmue i Christiania, 1750-1770.

Møykrenking

Allerede før 1617 sa loven at en kvinne kunne kreve at mannen giftet seg med henne om de hadde hatt samleie uten å være gift. Om han nektet kunne han bli dømt for møykrenking og han måtte betale en bot til kvinnens familie for å ha senket hennes verdi på ekteskapsmarkedet. Denne retten forsvant i 1734 og kvinnene risikerte å stå alene igjen med barn. For av naturlige årsaker ble folk i de fleste tilfeller først dømt for leiermål når det ble barn ut av samleiet. Da fikk foreldrene en todelt straff. Den første delen av straffen var offentlig skrifte.

...resten av denne artikkelen er kun tilgjengelig for medlemmer.

Logg inn for å se innholdet, eller bli medlem for å få tilgang.