Over 10 000 misjonsforeninger

På det meste kan det ha vært over 10 000 misjonsforeninger for barn, ungdom og voksne i norske byer og bygder. Her ble folk fra alle sosiale lag samlet i arbeidet for å gjøre Jesus kjent for alle verdens folkeslag. 

Særlig ble misjonsarbeidet viktig for kvinnene. Den første rene «Dame-misjonsforening» ble startet opp i Kristiania i 1839. Generalforsamlingen i NMS i 1844 framhevet en oppfordring til det norske «Quindekjønnet»: «Vistnok vilde der ogsaa hos os kunde vindes mange deeltagende Hjerter og villige Hænder for denne Maade at virke paa for Missionen; maatte det lykkes» (NMS 1. Aarsberetning, for 1842, Stavanger, 1843, s. 26-27). I de påfølgende årene var det en markert økning i antallet misjonskvinneforeninger rundt om i landet.

I likhet med misjonsforeningene var misjonskvinneforeningene fokusert på åndelig oppbyggelse kombinert med dugnadsinnsats for virksomheten på misjonsfeltene. Et særpreg for misjonskvinneforeningene var den storstilte produksjon av ullgarn, strikkevarer, veverier og annet håndarbeid. I starten ble mange av de ferdige varene sendt ut til bruk av misjonærene og deres kontakter i lokalbefolkningen. Etter hvert foretrakk NMS å få gaver i form av kontanter, og basarer og utlodning av foreningenes varer ble tatt i bruk som er verktøy for å samle inn penger.