Pantebøkene

Dette er en av de aller viktigste kildene til eiendommer. I pantebøkene kan du blant annet lese om kjøp og salg av eiendommer, skylddeling – altså når en eiendom ble delt i to og grensebeskrivelser, også kalt grenseoppganger. I pantebøkene kan det også stå hvor mye pant banken hadde i eiendommen. Pantebøkene ble ført fra 1600- tallet, men ble vanlige fra 1700-tallet. På Digitalarkivet kan du finne digitaliserte pantebøker frem til 1950. Panteregister og gammel grunnbok er inngangen til å finne aktuelle dokumenter i pantebøkene. Gammel grunnbok overtok for panteregisteret fra 1935. Forretninger/ dokumenter som da fremdeles var gyldige ble overført til gammel grunnbok. I gammel grunnbok/ panteregister finner du opplysninger om hva slags forretning som er tinglyst, og når det skjedde. Videre er det en referanse til panteboknummer og sidetall som du bruker for å finne selve dokumentet i panteboken. En inngang til å finne eiendomsopplysninger er å skrive inn gårds- og bruksnummer på denne nettsiden. Da får du tilsendt historikken til eiendommen på e-post. Vet du ikke hvilket gårds- og bruksnummer eiendommen hadde, kan du søke opp dette på Kartverkets nettsider. Der kan du også se hvem som eier eiendommen i dag. Du finner en guide til hvordan du bruker disse to sidene i kombinasjon her.

Hva gjør du om noe ikke var tinglyst?

Da kan arkivene etter lensmennene og sorenskriverne være verdt å ta en kikk i. En tinglysning er en offentlig kunngjøring av en eiendomsoverdragelse. Om noen ikke tinglyste en eiendomsoverdragelse vil ikke dette stå i pantebøkene. I stedet kan det være ført i for eksempel åstedsprotokoller, tingbøker og ekstrarettsprotokoller som finnes i sorenskriverarkivene. Hos sorenskriveren, samt i lensmannsarkivene, kan man finne opplysninger om skjønn og ekspropriasjoner. Arkivene etter sorenskrivere og lensmennene finnes i statsarkivene. Disse er i liten grad digitalisert og det kan være lurt å ha litt ledetråder som årstall og andre opplysninger å gå etter om du skal gi deg i kast med eiendomsleting i disse.

Auksjonsprotokoller

Gjennom historien har det alltid vært noen som ikke har klart å betjene gjelden sin, og i verste fall har eiendommen deres og tilhørende eiendeler havnet på offentlig auksjon. Dette var blant annet ikke uvanlig i de harde 1920- og 1930-årene. Disse offentlige auksjonene ble ført i auksjonsprotokoller som ofte inneholder veldig detaljerte oversikter over eiendelene som ble auksjonert bort. Auksjonsprotokollene finner du i lensmannsarkivene, som ligger i de ulike statsarkivene. Disse er ikke digitalisert.