Harde kroppsstraffer

– Det skjedde mange endringer i samfunnet og i norsk rettsvesen på 1700-tallet. Endringen i rettsvesenet begynte ikke med de franske filosofene som mange andre endringer på den tiden gjorde, men med religionen. Fra slutten av 1600-tallet og utover 1700-tallet ble det ortodokse tankesettet i religionen erstattet med et pietistisk tankesett. Da ble også gudsbildet helt annerledes. Det endret hele samfunnet. I ortodoksien var Gud streng og straffende og hele rettssystemet var bygget opp slik at det skulle hindre folk i å bli fristet av Satan. 1600-tallet var derfor hundreåret for strenge kroppsstraffer. Med halshugging, utskjæring av tunger, brennemerking og andre ufyselige straffer som skulle være til skrekk og advarsel for resten av befolkningen. Samtidig var det også en slags god tanke bak, sett med datidens øyne. Om man straffet dem som hadde gjort noe galt ville man blidgjøre Gud slik at ikke hele samfunnet ble straffet, sier Jørn Øyrehagen Sunde, professor ved Juridisk Fakultet hos Universitetet i Bergen.
Han har forsket mye på norsk rettshistorie og rettskultur.

Konfirmasjonen hadde stor betydning

Med pietismen endret hele rettssystemet seg. Det første som skjedde var at synet på hva som skapte kriminalitet ble endret. Synd skyldtes ikke lenger fristelser, det skyldtes mangel på kunnskap. Og noen som manglet kunnskap kunne ikke straffes. Parallelt med dette skjedde det flere typer kunnskapsløft i samfunnet som skulle få store ringvirkninger.
– Det viktigste var innføringen av konfirmasjonen i 1736, som vektla at den som skulle konfirmeres måtte lære å lese og lære seg en god moral. Det varierte selvsagt fra prest til prest hvor stort fokus han hadde på kunnskapsheving, men generelt førte konfirmasjonen til at vi fikk en opplyst bondebefolkning i Norge. Der alle, både fattig og rik, kvinner og menn, hadde fått en grunnleggende utdannelse. Noen vil nok si at dette primært var en religiøs indoktrinering, men den gjorde befolkningen mer rustet til å være deltagere i samfunnet. Også når det kom til rettsvesenet, sier Sunde.

Mer diskusjon i rettssalene og mildere straffer

At kunnskapsnivået ble hevet i befolkningen ser vi også i rettssakene. I alle alvorlige rettssaker skulle det være en sorenskriver og åtte meddommere. Når meddommerne fikk et godt kunnskapsnivå var de i større grad rustet til å diskutere med sorenskriveren og være uenig med han når det kom til straffeutmålingen. Om de hadde gode argumenter ble de også gjerne hørt. Resultatet av en større diskusjon i rettssalen var mildere og mildere straffer, og mye mindre bruk av kroppsstraff. Unntaket var de alvorligste sakene, som rovmord. De som stod bak slike ugjerninger ble fremdeles straffet hardt.