Prestearkivene i statsarkivene

Et prestearkiv er det arkivmaterialet som har samlet seg ved presteembetet som følge av prestens embetsvirksomhet. I tillegg til kirkebøker av ulike typer kan det for eksempel dreie seg om kontorarkiv med inngående og utgående korrespondanse, prestegårdsarkiv, kallsbøker eller regnskap. Ved siden av sin geistlige rolle ble prestene gjerne pålagt, eller tok på seg, ulike verdslige oppgaver. Ofte ser vi at de engasjerte seg i skolevesen, fattigvesen, helsevesen og andre ikke-geistlige sektorer. Arkivmaterialet som knyttet seg til slik virksomhet kom ofte til å bli oppbevart i prestearkivet sammen med de egentlige embetspapirene. Det sier seg selv at et dypdykk i prestearkivene kan gi oss mange interessante opplysninger: Eksisterer det ingen kirkebok kan vi kanskje se i regnskapene at det ble betalt for klokkeringing ved begravelsen, og sannsynliggjøre dødsåret på den måten. Eller finner vi kan hende at tipptipptippoldemor fikk en riksdaler av fattigkassen «til Klæder» på sine gamle dager?

Søk på Arkivportalen

I de siste femti årene er et stort antall prestearkiver med arkivmateriale av ymse slag blitt avlevert. Før den tid var det derimot hovedsakelig kirkebøker som hadde funnet veien fra embetene og inn til statsarkivenes hyller. Hva som er bevart og innlevert av øvrige kildeserier varierer mye. For å få oversikt over avlevert materiale for akkurat det området du er interessert i, er Arkivportalen et godt sted å begynne. Vær klar over at de forskjellige statsarkivene ikke har ordnet prestearkivene etter nøyaktig samme opplegg. Videre er det av praktiske årsaker ofte laget egne kataloger over kirkebøkene, og disse er da ikke tatt inn i katalogene over prestearkiver. Søk på fraser som «NN prestearkiv», «NN prestekontor» eller «NN sokneprestkontor». Legg merke til k-en. Søker du på sogneprestkontor får du bare to treff i hele Arkivportalen, mens sokneprestkontor gir over 900.

Vi skal nå se nærmere på kommunikantbøker og flytteattester. Disse to kildeseriene fra prestearkivene er av stor interesse for en slektsgransker. De kaster lys over noe som ellers kan være vanskelig å spore i detalj i eldre tid: en persons flyttinger. Underveis skal vi bli kjent med ekteparet Anne Maria Hansdatter og Ole Olsen som rundt 1800 bodde i Eidsberg i Østfold, men senere flyttet derfra til nabobygden Trøgstad.