Lokalhistorie

Norsk rutebilhistorie er i stor grad lokalhistorie. Den handler om bilruter som vokste fram lokalt, gjerne fra bygder mot en by eller et tettsted. Gjerne med forbindelse videre med tog eller båt. Slik har det vært siden oppstarten tidlig på 1900-tallet. På 1800-tallet vokste det fram et nasjonalt nett av båt- og togruter. Dette krevde store investeringer i infrastruktur og transportmidler. Det offentlige var avgjørende for at landet fikk utviklet dette nettet for person-, post- og godstransport.

Bilrutene utviklet seg helt annerledes. De første bilene var fem- og sjusetere, omtrent som en personbil i dag. De kunne ta seg fram på veier bygd for hest og kjerre. I 1908 ble de første bilene satt i rutetrafikk.

Så fremtiden

Gårdbruker Ole B. Aarøe i Molde drev hesteskyss over Fursetfjellet til Batnfjorden fra 1887. I 1907 fikk han og sønnen Johan se en bil i trafikk. De skjønte at dette hadde framtida for seg og søkte om tillatelse til å bruke bil i ruta over Fursetfjellet. Tillatelse ble gitt og bil ble bestilt. I mai året etter kom ruta i gang, mer eller mindre tilfeldig som den første. Og ikke minst, den ble permanent. Aarø Automobilselskap fikk æren for landets første bilrute.