Vi skal i denne artikkelen ta for oss historien til den fiktive personen «Kaspara Olsen», født i Oslo i 1908, og vise noen av kildene vi kan bruke for å belyse livet hun levde.
Om man er på jakt etter en person født på den første halvdelen av 1800-tallet, så kan det være nyttig å sjekke om den kandidaten du fant i kirkeboka var den rette, ved å se om barnet vokste opp og fikk koppevaksine.
DELK (Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn) ble stiftet allerede i 1872, under det klingende navnet «Den evangelisk-lutherske frikirkelige menighet i Jarlsberg grevskab med flere steder». Mang en slektsforsker, i sær med slekt fra Vestfold, Nore, Oslo og Jæren, vil kunne oppleve at de har forfedre som har vært medlem av DELK. Slekt og Data Vestfold har i samarbeid med DEt evangelisk-lutherske kirkesamfunn skannet trossamfunnets eldste kirkebøker og menighetsprotokoller.
På medlemsmøtet 4 april holdt Marius Hellerud, slektsforsker, etnolog, arkivar og koordinator av det lokalhistoriske arbeidet i «Tirsdagsklubben» i Trøgstad, foredrag for 130 tilhørere i Wergelandsalen på Riksarkivet.
Her får du tips til flere kilder som gir deg informasjon om dine forfedres død og begravelse. Merk at kildeomfanget, og innholdet i disse, kan variere fra område til område.
Vi ønsker som slektsforskere å vite mest mulig om våre aner. Opplysninger om sykdom og død kan gi grunnlag for mange refleksjoner om våre forgjengeres livsvilkår. Hyppige spørsmål i slektspalter gjelder ofte tyding av det skrevne ord, og så ønsker spørsmålsstilleren å vite hva diagnosen betyr. Dette er ikke alltid enkelt å svare på, av flere årsaker.
Paul Bakkmyr fra Kristiansund (opprinnelig fra Aure på Nordmøre) var på Slekt og Data Moldes møte i oktober og fortalte om utfordringene med brannskadde kirkebøker da han skulle skrive boka "Befolkningen på Grip gjennom 350 år". Han ble oppfordret til å lage en artikkel om hvilke andre kilder han brukte for å fortelle historien om folket som bosatte seg ute i havgapet.