Arkivene etter lokale organisasjoner kan være en svært god kilde til informasjon om personer. Her finner du en fylkesvis oversikt over flere tusen av disse arkivene.
Støtten til privatarkiv, altså arkiver etter organisasjoner, bedrifter og andre private aktører, har økt den siste tiden. I høst bevilget blant annet Kulturdepartementet fire millioner kroner ekstra til Arkivverket og bevaring av arkiver.
Vi har kontaktet en rekke lokale arkiver og museer og spurt hvilke kilder til hverdagsliv under andre verdenskrig de har. Her får du en oppsummering av svarene deres.
Landssvikarkivet oppbevares i Riksarkivet i Oslo og består av saksmapper fra alle landets politikamre og domsmapper fra Bredtveit fengsel. Det utgjør i alt mer enn 12 000 hyllemeter med saker på mer enn 90 000 personer og firmaer som på ulike måter støttet den tyske okkupasjonsmakten og den norske NS-regjeringen under krigen.
Den skeive historia, historia om annleis kjærleik og kjønnsuttrykk, har lenge vore underkommunisert i Norge. Faktisk er den nesten ikkje forska på eller dokumentert. Det kan du vere med å gjere ei endring på.
Mellom 1866 og 1900 ble det registrert 52 702 svenske innvandrere i Norge. I 1900 var hele seks prosent av Kristianias befolkning født i Sverige. Men hvorfor måtte de dra fra hjemlandet, og hvor kan vi finne dem i kildene?
De kommunale kildeseriene reflekterer naturlig nok de oppgavene kommunene til enhver tid har hatt. Her kan du bokstavelig følger den enkeltes befatning med kommunen fra fødsel til død.
I skolearkiver kan du finne opplysninger om en elev og hvordan han eller hun gjorde det på skolen. Men kan også finne dystre fortellinger om straff og fattigdom.