Både kvinner og menn drev handel i Norge, men hvilke varer de solgte varierte gjerne.

Tran hadde vond lukt og smak og var stort sett brukt til lamper og lærimpregnering (garving).
Kjemiker/apoteker Peter Møller, 1793–1869, mente at tran var viktig for helsa vår – men ikke hvordan. Etter mange års eksperimentering fant han tidlig på 1850-tallet en metode for å fremstille «medisintran». En av hans første trandamperier lå på Giske utenfor Ålesund og snart ble det flere som ville produsere «medisintran" i Ålesunds-området.
Slekt og Data Ålesund hadde sin sesongavslutning til Fiskeirmuseet i Ålesund og fikk et innblikk i historia rundt tranutvinningen i området som du kan lese mer om i artikkelen.

I ulike offentlege bygg vert det i samband med byggestart, lagt ned ein grunnstein.
Eit skrin som tåler å verte liggande så lenge huset står, vert støypt ned i golvet, under altaret i kyrkjer eller i ei synleg nisje i ein vegg.
Innhaldet varierer, men aviser, myntar og frimerke frå det aktuelle året, bibel, salmebok og, teikningar av bygget er gjenstandar som vert tatt med.

På medlemsmøtet 5. desember fikk vi høre Karl Åge Moe fortelle Bertnes ullvarefabrikks historie. Karl Åge vokste opp på Bertnes, og noe av fortellingen var knyttet til barndommen hans. Bestefaren var kontorsjef på fabrikken.

Helt siden 1888 har det blitt delt ut medaljer for lang og tro tjeneste her til lands. Arkivmaterialet knyttet til disse medaljene er veldig interessant.

Siden midten av 1800-talet har det vært en rekke forsøk på å organisere håndverksmesterne i Sandefjord og omegn, men først i 1913 lyktes det å etablere en forening som har vært aktiv over lenger tid. På disse sider vil vi presentere et utvalg kilder til Sandefjord Håndverks- og Industriforening og hvordan håndverkerne har satt sitt preg på bybildet i Sandefjord.

Her vil du finne en medlemsliste for Sandefjord Håndverks- og Industriforening som dekker perioden 1913-1960

Som slektsforsker kan en bli jublende glad over å finne kilder en ikke kjenner til, og en kilde som kan være ukjent for mange finnes i Jernbanemuseets bibliotek. Mange av oss har jernbanetjenestemenn (og kvinner) blant våre aner, og det er god informasjon å finne når du søker i Jernbanemuseets billedsamling og i Norsk Jernbanekalender.