HTR-teknologi gjør det mulig å lese og søke i håndskrevne kilder som er vanskelige å tyde. Lær hvordan teknologien fungerer og hvordan du kan bruke den i slektsforskningen din. Se opptaket nå!
På 1500- og 1600-tallet ble mange nordmenn beskyldt og dømt for å drive trolldomskunst. Her får du tips til hvordan du kan finne mer informasjon om disse personene.
NRKs radioarkiv inneholder flere gilde radioprogrammer fra 1930-tallet og framover. Totalt er det 1,6 millioner klipp som er tilgjengelig i Nasjonalbibliotekets lokaler, av disse er nærmere 60000 tilgjengelig fra nettsidene.
Det kan lønne seg å ta en tur i de lokale arkivene når du skal finne forfedrene dine. Her får du en oversikt over noen av disse, og hva som finnes i dem.
En arkivtype mange kanskje ikke tenker over at finnes, er fotoarkivet. Men her finnes det mye spennende om du begynner å lete. Kanskje du til og med finner bilder av dine forfedre i et av disse?
Hvordan lager man egentlig «Hvem tror du at du er?»? Vi har tatt et dypdykk i arkivene med researcher Mari Arnekleiv Bækkelund og gir deg hennes beste tips til de litt mer ukjente personkildene.
Vi gått gjennom Digitalt Museum og plukket ut 98 fotosamlingene som er relevante for deg som slektforsker. Kanskje du finne noen kjente fjes blant de flere hundretusentalls bildene?
Slike fortegnelser er blitt kalt utenlandssvenskenes «husförhörslängd» er den likhet som de har i oppbygning og hva slags informasjon som er registrert, på tross av at kildetypen skulle dekke ganske annerledes behov. Siden Sverige og Norge hadde felles utenriksstasjoner i perioden 1814 til 1905, så finner man en rekke nordmenn i disse protokollene på 1800-tallet.