Norge har gjennom flere århundrer vært en sjøfartsnasjon. Norske sjøfolk stod i fare for å pådra seg sykdommer som ofte var sjeldne for resten av befolkningen.

Vi ønsker som slektsforskere å vite mest mulig om våre aner. Opplysninger om sykdom og død kan gi grunnlag for mange refleksjoner om våre forgjengeres livsvilkår. Hyppige spørsmål i slektspalter gjelder ofte tyding av det skrevne ord, og så ønsker spørsmålsstilleren å vite hva diagnosen betyr. Dette er ikke alltid enkelt å svare på, av flere årsaker.

Å sørge for de fattige og vanskeligstilte har vært en sentral oppgave for det offentlige siden midten av 1700-tallet. Med opprettelsen av kommunene 1837 ble ansvaret formelt lagt til kommunal forvaltning. Arkivene etter Fattigvesenet er omfangsrike og inneholder mye informasjon om enkeltmenneskers liv som kan være verdifulle kilder for historikere og slektsforskere.

På begynnelsen av 1900-tallet kom døden til gården Straume i Setesdal. I løpet av ti år døde alle de fire døtrene på gården av tuberkulose og i tuberkuloseprotokollen for Valle kommune finner vi sporene etter dem. De kommunale helsearkivene inneholder mange historier om ulykksalige enkeltskjebner, men de utgjør også en gullgruve for de som jakter på spor etter sine forfedre og formødre.

Historien til personer med utviklingshemming har ofte vært en glemt og gjemt historie. Familiemedlemmer har forsvunnet ut av familiehistorien, det har vært vanskelig å finne opplysninger om dem og mange har ikke villet snakke. Gjelder det noen i din familie? Her er noen tips.