Rundt 44.000 nordmenn satt i tysk fangenskap i løpet av krigsårene, 9000 av dem i utlandet. Men hva er det mulig å finne ut om dette fangeoppholdet? Vi gir deg noen tips.
Rundt 44.000 nordmenn satt i tysk fangenskap i løpet av krigsårene, 9000 av dem i utlandet. Her får du noen tips til hvordan du kan finne ut mer om fangeoppholdet deres.
Mari Arnekleiv Bækkelund jobbet som researcher i forrige sesong av "Hvem tror du at du er?". I vårt medlemsblad delte hun noen av sine beste tips til personkilder. Her får du en oppsummering av disse.
Slike fortegnelser er blitt kalt utenlandssvenskenes «husförhörslängd» er den likhet som de har i oppbygning og hva slags informasjon som er registrert, på tross av at kildetypen skulle dekke ganske annerledes behov. Siden Sverige og Norge hadde felles utenriksstasjoner i perioden 1814 til 1905, så finner man en rekke nordmenn i disse protokollene på 1800-tallet.
Fra midten av 1800-tallet til første verdenskrig rømte titusenvis av norske sjømenn fra sine skip i utenlandske havner. I samtiden ble rømningene referert til som rømningsvesenet som om det var en institusjon. Kanskje har du opplevd at en sjømann i slekta er oppgitt rømt? Slekt og Data Vestfold vil her publisere skannede protokoller ver rømte sjøfolk som ble ført ved de norske utenriksstasjonene.
Hvalfangerselskapet Pelagos A/S ble etablert i juni 1928 og blant eierne finner man blant annet rederne Svend Foyn Bryn, Anton von der Lippe og Anders Jahre. Selskapets første kokeri, var passasjer- og fryseskipet DS "Athenic", som etter ombygging fikk navnet FL/K "Pelagos". Mang en ung vestfolding har reist på hvalfangst med Pelagos-ekspedisjonene og Slekt og Data Vestfold har skannet protokoller med hyrekontrakter for sesongene 1928/29 og 1945/46.
Vi har kontaktet en rekke lokale arkiver og museer og spurt hvilke kilder til hverdagsliv under andre verdenskrig de har. Her får du en oppsummering av svarene deres.