Ein januarkveld i 1920 seig eit tog inn på jernbanestasjonen i Bergen med 300 «bleke og magre» austerrikske barn om bord.

En kystvakt oppdager en død kropp i vannet etter et forlis i Skottland i 1890. På klærne var initialene «S.H.» påsydd. Kunne dette være oldefaren min, som jeg visste lite om?

Det lønner seg å ha god tid, sies det. Det gjaldt i hvert fall ikke da min mor skulle ta et sivilt fly fra Stockholm til London under andre verdenskrig

Mange nordmenn emigrerte til USA med håp om et bedre liv.Tante Elfrida derimot, som jeg aldri fikk møtt, reiste med moren sin til Lüderitz i Afrika. Hvorfor? Jo, byen ble rik etter at det ble funnet diamanter i sanden!

Hvor og når man finner den rette handler ofte om tilfeldigheter. Mine besteforeldre, som kom fra Bergen og Viborg, ble kjent med hverandre på verdenshavene for hundre år siden og endte opp som vesterålinger

Tidligere var inntrykket av min tippoldefar, Hans Johnsen, en mann med kinnskjegg fra et maleri som hang på kontoret til min far. Etter å ha satt meg inn i livsløpet hans, er jeg blitt stolt av hvordan han utnyttet tilfeldighetene og mulighetene som dukket opp, og at han var like opptatt av alles ve og vel som å skaffe seg selv rikdom.

Les artikkelen fra Salten Slekt nr. 2 2006, av Linn Moan, om tyven fra Vega.

Les artikkelen fra Salten Slekt nr. 1 2006, av Svenn Henrik Horn, om navnet Schøning

Annæus lignet på skuespilleren William Conrad. Dette var den eneste ledetråden jeg hadde på hvordan min grandonkel så ut. Det vage hintet var imidlertid med på å løse bildejakten – senere hadde jeg tre fotografier av min slektning!