Tidlige tiders slektsforskning var basert på et kildemateriale som omfattet de lag av befolkningen som satte spor etter seg i tilknytning til embeter og eiendom, mens de eiendomsløse var usynlige. Det hjalp kanskje litt å ha en ane som gjorde noe ulovlig, for dette er også viktige kilder – kranglefantene og brodermorderne satte spor etter seg i rettergangsprotokoller og bøteregistre. Skal du krangle om arv, skifte og eiendom, tilhører du likevel den delen av befolkningen som faktisk hadde noe å krangle om. De som ikke hadde noe å etterlate seg, eller arve, var ofte usynlige. Enda mer usynlig var kvinnene.

Mange som slektsforsker i USA opplever at familiemedlemmer skiftet navn etter ankomst til sitt nye hjemland. Her får du tips til hvordan du kan spore opp de som gjorde dette.

Skifteprotokoller er slektsforskerens gullgruve for å finne utfyllende informasjon om personer, og et godt hjelpemiddel der kirkebøker og annet mangler.

Mari Arnekleiv Bækkelund jobbet som researcher i forrige sesong av "Hvem tror du at du er?". I vårt medlemsblad delte hun noen av sine beste tips til personkilder. Her får du en oppsummering av disse.