Slektsforskning på Island skiller seg en del fra de andre nordiske landene. Til gjengjeld har du mulighet til å komme svært langt tilbake i tid, ofte helt til vikingtiden.
Når du skal slektsforske i Storbritannia, er det viktig å være klar over at landet ikke har ett samlet arkivsystem. England, Skottland, Wales og Nord-Irland har delvis ulike systemer og kilder, noe som påvirker hvordan du må lete.
Når du skal slektsforske i Tyskland, vil du raskt oppdage at kildene er mer fragmenterte enn i Norge. Dette henger sammen med landets historie og oppdeling, noe som gjør at arkivmaterialet er spredt på mange ulike arkiver.
Når du skal slektsforske i Nederland, vil du oppdage at landet har rike kilder – særlig knyttet til sjøfart og handel. Mange nordmenn oppholdt seg i Nederland på 1600- og 1700-tallet, ofte som sjøfolk, og kan derfor dukke opp i nederlandske arkiver.
Når du skal slektsforske i Baltikum, er det viktig å kjenne til områdets komplekse historie. Estland, Latvia og Litauen har tilhørt ulike riker gjennom tidene, noe som påvirker både kildene og språket de er skrevet på.
Når du skal slektsforske i Frankrike, er det avgjørende å vite nøyaktig hvor i landet personen kom fra. De franske arkivene er omfattende, men organisert lokalt, noe som gjør at du må kjenne til riktig kommune og departement.
Når du skal slektsforske i Polen, vil du raskt oppdage at landets historie har stor betydning for kildene. Polens grenser har endret seg mange ganger, og slektninger kan være registrert i arkiver fra flere ulike land.
Fra midten av 1800-tallet til første verdenskrig rømte titusenvis av norske sjømenn fra sine skip i utenlandske havner. I samtiden ble rømningene referert til som rømningsvesenet som om det var en institusjon. Kanskje har du opplevd at en sjømann i slekta er oppgitt rømt? Slekt og Data Vestfold vil her publisere skannede protokoller ver rømte sjøfolk som ble ført ved de norske utenriksstasjonene.