Hvem er nordmenn? Hvordan har vår kultur blitt til? Hvordan har vi blitt norske? Dette var temaet Slekt og Datas styreleder Tone Moseid snakket om på årets Kulturvernkonferanse 17. mars.
I eit rosemåla skrin frå 1845 låg ein bunke amerikabrev etter bestefar. Dei var handskrivne på norsk og adressert til broder Jens med familie. Søster Josephine eller Josie hadde skrive halvparten. Ein eldre slektning gav meg informasjon om bestefar sine sju utvandra søsken, men Josephine var ikkje blant dei. Så kven var ho eigentleg?
Mellom 1945 og 1965 utvandra kring 4500 kvinner frå Agder-fylka. Reisa skulle bli deira måte å skaffe seg eit eige liv, fritt frå synda og pietismen dei var oppvaksen med.
I 2018 er det 100 år siden første verdenskrig sluttet. Norge forholdt seg nøytralt, men likevel ble mellom 14 000 og 16 000 norskfødte menn og kvinner førstehånds vitner til denne blodige skyttergravskrigen som herjet Europa i fire år.
Denne kirkegården er den største amerikanske militære kirkegården i Europa. Her ligger vel 14 000 amerikanske soldater begravet. Og blant disse finnes det også noen nordmenn som i sin tid utvandret til Amerika.
Slekt og Data Larvik har i mange år arrangert en slektsforskerkonkurranse for ungdom i byen. I år ble vinneren Sofie Maria Stokstad. Med hjelp av et stort kildemateriale har hun puslet sammen livet til tippoldemor Alma, et liv preget av stor kjærlighet og lykke, men også mye dramatikk.
Når vi snakker om emigrasjonen til USA er det lett å trekke frem suksesshistoriene. De som gikk fra ikke å ha noen ting til å bygge seg stort opp i det nye landet. Men like interessant kan det være å snakke om emigrasjonshistoriens skyggesider. De det ikke gikk så bra med.