Om du er på jakt etter informasjon om noen som ble rammet av andre verdenskrig, finnes det mange digitale kilder du kan bruke. Her presenterer vi noen av dem.
Å opprettholde en fasade ble sett på som vesentlig for ikke å bli utstøtt fra samfunnet. Hva har forfedrene holdt hemmelig for oss etterkommere, og hvorfor? Og hvilke kilder kan brukes for å finne svar på noe man ikke snakket om?
Det lønner seg å ha god tid, sies det. Det gjaldt i hvert fall ikke da min mor skulle ta et sivilt fly fra Stockholm til London under andre verdenskrig
Hva er nytt på krigsseilerregistret siden 2020, og hvordan bruker du registret? Hvilke andre kilder kan brukes for å spore opp krigsseilerne? Se webinaret i opptak nå!
Soldater.no er et nytt register som gir informasjon om de 60 000 nordmennene, både militære og sivile, som deltok i felttoget i Norge i 1940. Se webinaret i opptak nå!
Fra midten av 1800-tallet til første verdenskrig rømte titusenvis av norske sjømenn fra sine skip i utenlandske havner. I samtiden ble rømningene referert til som rømningsvesenet som om det var en institusjon. Kanskje har du opplevd at en sjømann i slekta er oppgitt rømt? Slekt og Data Vestfold vil her publisere skannede protokoller ver rømte sjøfolk som ble ført ved de norske utenriksstasjonene.
I 2018 er det 100 år siden første verdenskrig sluttet. Norge forholdt seg nøytralt, men likevel ble mellom 14 000 og 16 000 norskfødte menn og kvinner førstehånds vitner til denne blodige skyttergravskrigen som herjet Europa i fire år.