Geir Heivoll jobber som professor på Polithøgskolen hvor han blant annet har jobbet med justisprotokoller som kilde. I denne artikkelen kan du lese mer om ett av funnene hans.
Norge var som velkjent en stor sjøfartsnasjon og tusenvis av norske menn dro ut i verden. Så er spørsmålet: Fikk noen av dem barn i havnene de besøkte? Altså: Hvor mange av oss har slektninger vi ikke vet om i utlandet?
Når vi snakker om emigrasjonen til USA er det lett å trekke frem suksesshistoriene. De som gikk fra ikke å ha noen ting til å bygge seg stort opp i det nye landet. Men like interessant kan det være å snakke om emigrasjonshistoriens skyggesider. De det ikke gikk så bra med.
– Jeg elsker å dykke ned i problemer med masse utfordringer! sier Heidi Sitara Fjeldvig, som de siste årene gladelig har hjulpet folk å finne sine røtter ved bruk av DNA-testing. Hobbyen er blitt en lidenskap.
«Tænk paa hvor meget bedre I have det, end ‘Pappa’ havde det i sin Skoletid. Jeg fik ofte Bank selv for den mindste Ubetydelighed», skrev min tippoldefar i et oppmuntringsbrev til sine to unge prestesønner, som gikk på skole langt fra hjemmet.
Ida Evelyn Valborg Wold var bare ni år gammel da hun ble drept av toget. Halvbroren Herman ble så hardt skadet at ingen trodde han ville overleve. Livet til familien i Nord-Dakota i USA ble snudd på hodet i løpet av sekunder.
En kystvakt oppdager en død kropp i vannet etter et forlis i Skottland i 1890. På klærne var initialene «S.H.» påsydd. Kunne dette være oldefaren min, som jeg visste lite om?
Hvor og når man finner den rette handler ofte om tilfeldigheter. Mine besteforeldre, som kom fra Bergen og Viborg, ble kjent med hverandre på verdenshavene for hundre år siden og endte opp som vesterålinger