Barnehjem fra 1800-tallet

De første barnehjemmene her til lands ble opprettet på 1800-tallet. Målet var å gi et tilbud til barn som kom fra dårlige levekår, barn født utenfor ekteskap og barn som hadde mistet foreldrene sine. Det hadde eksistert noen lignende institusjoner tidligere, for eksempel Christiania Opfostringshus i Oslo og Waisenhuset i Trondheim. Men fremveksten av barnehjem kom altså først på midten av 1800-tallet. Mange av hjemmene var private, men det fantes også offentlige barnehjem.

– Før barnehjemmenes tid ble foreldreløse barn og andre barn som ikke kunne bo hjemme ofte behandlet som voksne. De ble plassert på fattighus eller lagt på legd. Det var også svært vanlig at de ble satt bort til fremmede. Det var ikke uvanlig at barn ble auksjonert bort på kirkebakken, til den som kunne ta dem til lavest pris, sier Kjersti Ericsson, professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun utgav i 2009 boken Samfunnets stebarn om hvordan ulike grupper av særlig utsatte barn er blitt behandlet opp gjennom historien.

I arbeidet sitt har hun særlig brukt de sju granskingsrapportene om norske barnehjem som ble utarbeidet på starten av 2000-tallet. Her ble mange tidligere barnehjemsbarn intervjuet, og målet var å finne ut om det var begått overgrep på barnehjemmene i området granskingsrapportene dekket. Dette la igjen grunnlag for en statlig erstatningsordning for tidligere barnehjemsbarn.