637 involverte dokumentert på 1500-tallet

Mange mennesker har vært involvert i bergverksnæringen som ansatte og leverandører av varer og tjenester. Bergverkene har etterlatt mange skriftlige kilder med personopplysninger. Likesom ved selve gruvedriften, kan det riktignok være nødvendig å grave dypt og lenge for å finne de «gullkorn» man søker. Vi kommer tilbake til konkrete kilder du kan bruke i slektsforskningen din på slutten av denne artikkelen.

Utvinning av stein til redskaper og bygningsformål har foregått så langt tilbake i forhistorien at enkeltpersoner ikke kan identifiseres. Den første statlige satsingen på malmer, utnyttbare metallholdige mineraler, kom på 1500-tallet. Kong Christian 3. satte etter maktovertakelsen i 1536–37 i gang bergverk i Telemark, Sandsvær og ved Oslo med tyske bergmenn. Satsingen ble oppgitt i 1549. I alt 637 involverte med ulike funksjoner er dokumentert, derav 403 tyske menn (Berg 2000).

Driften kulminerte i 1770

Kong Christian 4. startet etter 1600 opp flere bergverk og rekrutterte fagarbeidere, eksperter og ledere fra Tyskland. Størst ble Kongsberg Sølvverk (1623). Nordmenn fikk også arbeid, først som grovarbeidere, senere som fagarbeidere og i høyere stillinger. Flere private jernverk og noen kobberverk, med Røros (1644) og Løkken (1654) som de største, kom i drift. Også svensker ble ansatt. Best dokumentert er den tyske innvandringen, både til Kongsberg og til Røros – gjerne indirekte via Kongsberg og kobberverket på Kvikne (1632). Driften i tidlig nytid kulminerte i 1770, da det var ansatt 4075 arbeidere og funksjonærer ved Kongsberg Sølvverk. I tillegg til verkenes ansatte, kom tusenvis av bønder som drev med skogsarbeid, kullbrenning og kjøring til store og små verk.