Bodde hovedsakelig på landsbygda

– I Norge har befolkningen historisk hovedsakelig bodd på landsbygda. Der har håndverket vært en del av allmennferdigheten helt opp mot vår tid. Du skulle kunne klare deg selv, og fikk opplæring i flere oppgaver fra du var helt ung slik at du kunne mestre disse på et visst nivå. For eksempel å bygge hus, sy klær eller slakte. Noen ble selvsagt så flinke at de kunne livnære seg av håndverket, men de hadde ingen formell opplæring i dette. Mange hadde også håndverket som en bigeskjeft, for eksempel ved at de spesialiserte seg som skredder og reiste rundt og solgte tjenestene sine fra gård til gård, sier Inger Smedsrud ved Norsk Håndverksinstitutt.

Håndverk organisert i laugssystem

I byene var håndverket mye mer formalisert. I flere hundre år lå en rekke håndverk inn under et laugsystem. Laugene organiserte håndverkerne, drev i enkelte tilfeller sosiale tiltak og bestemte hvem som skulle bli tatt opp som lærling i faget.

– Det blir diskutert når de første laugene kom. Innen noen håndverk kom de allerede fra 1200-tallet, men fra 1500-tallet var de virkelig etablerte. Laugene fantes i byene, da primært Oslo, Bergen og Trondheim, og det var vanlig at det fantes laug for rundt ti til tolv håndverksfag, sier Smedsrud. I Oslo fantes det blant annet laug for skreddere, skomakere, gullsmeder, vevere, slaktere, smeder, bakere, snekkere og fellberedere.