Slektens betydning før og nå

Våre norrøne aner var minst like opptatt av slekt som vi er i dag. Den islandske "Landnåmabok" som ble skrevet for rundt 900 år siden, er et eksempel på dette. Den handler om de 425 første menn og kvinner som bosatte seg på Island. Boka forteller om deres familiebakgrunn og deres etterkommere, i alt 3000 personer fra sagatiden er nevnt. Landnåmabok er av uvurderlig betydning for islandske slektsforskere.

Mens vi er på Island må jeg også nevne "Islendingabok" som ble skrevet på samme tid av presten Are Frode Torgilsson. Her får vi blant annet vite at Are var tipp-tipp-tipp-oldebarn av en av landnåmsmennene, – nemlig Olaf Torsteinsson. Men Are forteller mer om slekten sin. Han ramser opp sine forfedre på manns-siden i imponerende trettisju ledd! Denne anelisten holder selvfølgelig ikke de kvalitetsmål som vi forventer av en slik stamtavle i dag. Men den forteller oss noe annet, – nemlig at våre norrøne forfedre var veldig opptatt av slekt.

Slektens betydning før i tiden

Vi sier gjerne at det norrøne samfunnet var et ættesamfunn. Det gjaldt selvfølgelig ikke bare på Island, men også i Norge. Hvilken slekt man tilhørte, spilte en stor rolle for den enkeltes liv. Dette kunne gjelde velstand og makt, hvilke ektefeller som var aktuelle for barna osv. Ætten ga også trygghet for liv og helse. Til gjengjeld ble det forventet at du skulle bidra til ættens ære og innflytelse i samfunnet.