Åtte episoder

Da Josefine ble funnet var foreldrene sporløst forsvunnet og babyen, som ble kalt Josefine de første dagene av sitt liv, fikk en ny familie og navnet Ingrid. Gjennom åtte episoder har Åsted Norge fulgt Ingrids jakt på sine biologiske foreldre, 29 år etter hun ble funnet. En som har vært sentral i dette arbeidet er slektsforsker David Widerberg Howden. Han jobber i Norsk Slektshistorisk Forening og har blant annet stått for utgivelsen av den norske versjonen av boken Släktforska med DNA.

En måned - ett mål

Åsted Norge kontaktet Howden og gav han ett oppdrag: Å finne en av Ingrids slektninger i løpet av en måned.
– Da hadde de allerede sendt inn en autosomal DNAtest til MyHeritage, og overført resultatet til FamilyTree DNA. Om en skal bruke DNA i slektsforskningen sin og få flest mulig matcher kan det lønne seg å ha en DNA-test i begge databaser, da det er disse to databasene flest nordmenn og skandinaviere bruker, sier han. En autosomal test gir treff på både mor- og farsside og er litt som å kaste ut et snøre og se hva som dukker opp.

Over 8000 treff, men ingen spesielt nære

Totalt satt Howden igjen med over 8000 treff da resultatene av DNA-testene kom. Han jobbet videre med de 80 nærmeste treffene. Altså de treffene som viste nærmest estimert slektskap. Men ingen av disse treffene var spesielt nære.
– Da de nærmeste var beregnet til 1c2r-2c2r, som betyr søskenbarn eller tremenning til en av Ingrids besteforeldre, måtte det et større kartleggingsarbeid til med triangulering av både DNA og 80 slektstrær. Om en hadde hatt et nærmere treff, for eksempel et søskenbarn eller til og med moren selv, hadde det vært mye enklere å løse saken. Men en vet aldri på forhånd hvilke resultater en kan få, sier Howden.