Kvensk, samisk og russisk

I alle de årene jeg har lett etter egne formødre og -fedre har jeg stort sett bare funnet bønder og husmenn. Et lite innslag av skogfinsk slekt fra Hof i Solør er det mest eksotiske jeg har klart å spore opp, sammen med en svensk gjestearbeider. Men da jeg begynte å kartlegge farsslekta til min yngste datter, åpnet det seg et konglomerat av etnisitet.

Finnmarksslekta hennes består av litt kvensk, litt samisk, et innslag russisk, og et knippe med arbeidsmigranter fra både Trondheim, Folldal og Tromsø. Dette er et konkret eksempel på det som kalles for tre stammers møte. Det var lite snakk om dette i familien, men det er all grunn til å tro at hele familien snakket både finsk, norsk og kanskje samisk i hjemmet til min datters tippoldemor, Anna Samuelsen. Hun ble født i 1904 i Tana, og døde i 1985 på Toten. Der bodde hun mesteparten av sitt voksne liv, etter å ha blitt tvangsevakuert dit fra Finn- mark under krigen.

Gjør dette min datter Siri til same? Ikke helt og holdent. Er hun kvensk? Tja, det også. Selv er hun stolt av røttene sine, både de norske, de kvenske og de samiske. Dette har med identitet å gjøre, og det er fullt mulig å føle en tilhørighet til ulike etniske opphav, like mye som man kan føle tilhørighet til steder, regioner, land og den nærmeste familieflokken sin.