Hestetrikk og sporvogn

Sporveiene i Oslo har sine røtter helt tilbake til hestetrikkene/-sporvognene. Den første hestetrikken kom i 1875 til hovedstaden, og det var Kristiania Sporveisselskab som stod for driften. Den gangen var vognene grønne og tilnavnet ble grønntrikken. I 1894 begynte overgangen til elektriske trikker, da Kristiania Elektriske Sporvei med sine blå trikker kom på banen, og navnet på folkemunne ble endret til blåtrikken. Begge selskaper, som hadde hver sine linjer, ble kommunale i 1924. Året etter slo de seg sammen og A/S Kristiania Sporveier, senere Oslo Sporveier, så dagens lys. I 1927 ble driften utvidet med busser i tillegg til trikkene. T-banen, som er et velkjent transportmiddel i Oslo, kan spore sine røtter helt tilbake til 1898, men rent offisielt så den dagens lys i nåværende form i 1966.

Men hvem var de ansatte som jobbet med kollektivtransport i hovedstaden? Hos Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) kan man finne noen spor etter ansatte og fagforeningsvirksomhet ved Oslo Sporveier. Jeg skal i denne teksten ta for meg to foreninger og vise noen eksempler på hva deres arkiver kan fortelle om de som var medlemmer der.

Oslo sporveisbetjenings forening (OSBF)

Den første foreningen er Oslo sporveisbetjenings forening. Den hadde for eksempel bussjåfører, trikkeførere og konduktører som medlemmer. Den var et produkt av en sammenslåingsprosess: I 1924 slo Kristiania Sporveiselskaps Funktionær Forening (stiftet 1894) og Kristiania Elektriske Sporveis Forening (tidligere Sporveiskudskernes Forening, stiftet 1895) seg sammen for å danne den nye foreningen. Den nye foreningen klarte å inkorporere andre foreninger også: Holmenkollbanens forening (1899-1985), Ekebergbanens forening (1918-1921 og 1929-1966), Bærumsbanens forening (1925-1937) og Østensjøbanen Forening (1925-1937). Foreningen stod tilsluttet Norsk kommuneforbund.