Tilbake til 1300-tallet

– En egen tilregnelighetsbestemmelse kom først inn i loven i 1842. Da fikk vi den første straffeloven. Tidligere hadde vi bare Norske lov og ikke en egen straffelov. Men spørsmålet om noen er for syke til å dømmes til ordinær straff har blitt diskutert helt tilbake til 1300-tallet, sier Svein Atle Skålevåg, professor i vitenskapshistorie. Han har forsket på psykiatri gjennom historien i en årrekke og gav i 2016 ut boken Utilregnlighet. En historie om rett og medisin.

Trolldomsaker, selvmord og drap

Spørsmålet om tilregnelighet har særlig gått igjen i tre ulike sakstyper gjennom historien; trolldomssaker, selvmord og drap.

– Selvmord var straffbart i Norge frem til 1902 og personer kunne bli dømt for dette etter sin død. Straffen var å bli gravlagt utenfor kirkegården og at deler av arven skulle gå til staten og ikke til familien. For mange familier hadde dermed disse sakene et frelseaspekt og et økonomisk aspekt. Noen lyktes i å få retten med på at avdøde ikke hadde vært tilregnelig da hun/han tok livet sitt, mens andre ikke lyktes, sier Skålevåg.

Vagt begrep

Hva som har blitt sett på som utilregnelighet gjennom historien har variert. Det var lenge et vagt begrep som ble brukt i løselig forstand. Lenge snakket man bare om å være sinnsyk eller gal.

– Ordet sinnsyk var en sammensatt terminologi, men fra 1800-tallet ble det gjort et forsøk på å ensrette begrepet noe slik at diagnosen ikke skulle bli brukt om mange ulike tilstander. I kriminalloven fra 1842 står det at de som er gale eller avsindige ikke skulle straffes. Det finnes ingen fotnote for hva de mente med verken gal eller avsindig. Det er også vanskelig å si om dette var to ulike diagnoser eller to ord for det samme. Det en vet er at ordene ble hentet fra loven som hadde blitt brukt til da. Denne ble laget på 1600-tallet, så det er godt mulig at de som lagde lovene på 1800-tallet heller ikke hadde en klar tanke om hva som skulle legges i begrepene, sier Skålevåg.

Overtrotenkingen forsvant

Trolldomssakene, hvor tilregnelighetsspørsmålet ofte ble tatt opp, forsvant på 1700-tallet. Omtrent samtidig forsvant også overtrostenkingen fra utilregnelighetsspørsmålet.

– Det fantes også overtrostenking i samfunnet etter 1700-tallet. For eksempel at noen hadde blitt besatt og det hadde ført til galskap. Men disse tankene ble holdt utenfor rettssalene. Helt tilbake til 1700-tallet ser vi i rettsprotokoller at de som behandlet sakene om tilregnelighet prøvde å ha et medisinsk grunnlag for vurderingene sine, selv om de ikke var leger. Legene kom inn i bildet som sakkyndige på 1800-tallet, og utover 1900-tallet ble denne virksomheten ytterligere spesialisert. Da var det bare psykiatere som ble brukt som sakkyndige, sier Skålevåg. 

Egne institusjoner

Om det ble konkludert med at tiltalte var utilregnelige og dermed ikke kunne bli dømt til en vanlig straff, varierte det hvor vedkommende havnet etter rettsaken. Alt etter hvilken tidsepoke vedkommende levde. De første anstaltene for psykisk syke kom på 1700-tallet og ble kalt dollhus. I 1855 åpnet det første psykiatriske sykehuset i Norge; Gaustad sykehus.

– Opprinnelig var det familiens ansvar å ta hånd om den syke om en person ble erklært gal og/eller farlig for samfunnet. Så en del ble innlosjert hos familie eller hos andre privatpersoner. Andre igjen havnet på dollhus eller på psykiatrisk sykehus. Disse psykiatriske sykehusene hadde behandling som mål, og det var derfor vanskelig å sende de som ikke kunne straffes dit. Dette fordi loven som gav adgang til å dømme noen til tvungen psykiatrisk behandling kom for bare noen få tiår siden. For å løse dette ble det etter hvert bygget egne kriminalasyl for de som ble erklært utilregnelige. Det første var Kriminalasylet i Trondheim som ble tatt i bruk i 1895, og noe senere ble Reitgjerdet sykehus omgjort til et psykiatrisk sykehus for særlig vanskelige og farlige sinnssyke, sier Skålevåg.

Kilder til utilregnelighetssaker

Rettsprotokoller og annet rettsmateriale

Disse kan du lese mer om i en egen artikkel i bladet. Om utilregnelighetsspørsmålet ble avgjort i en rettsak vil du finne saken der. Men det er verdt å ha i bakhodet at tilregnelighetsspørsmålet i en del saker ble avgjort før saken kom til en rettsal. Da vil ikke du finne informasjon i rettsprotokollene. Men saken kan for eksempel finnes i politi- og lensmannsarkivene eller lignende arkiver der kriminelle handlinger har blitt registrert. Dette arkivmaterialet finnes i statsarkivene.

Arkivet etter Den rettsmedisinske kommisjon

Den rettsmedisinske kommisjon ble opprettet i 1900 og har i oppgave å kontrollere rapportene som blir utarbeidet i straffesaker. I arkivet etter kommisjonen finner du derfor mange rettspsykiatriske erklæringer som kan fortelle mye om en person som har blitt vurdert som utilregnelig. Arkivet finner du på Riksarkivet. Dette har 120 års sperrefrist, men det er likevel mulig å søke om innsyn i saker herifra.

Arkivet etter behandlingsinstitusjoner

Arkivet etter Reitgjerde sykehus finner du i Statsarkivet i Trondheim. Her finner du blant annet mange pasientjournaler som kan være interessante om du leter etter noen som havnet her. Noen pasienter som ble vurdert som utilregnelige og dermed ikke ble dømt i straffesaker kan også ha havnet på andre behandlingsinsitusjoner. Se hvor arkivene etter disse befinner seg på Arkivportalen. Merk at det er bevart lite arkivmateriale etter dollhusene, altså forløperen til de psykiatriske sykehusene.