Møtte en metropol

– Vi anslår at hollendertiden varte mellom 1550 og 1750. Kontakten med Nederland begynte mye før og varte mye lenger enn dette, men hollendertiden var landets storhetstid, med et attraktivt arbeidsmarked for nordmenn, forteller Margit Løyland. Hun er førstearkivar ved Riks- arkivet og gav ut boka «Hollendertida i Norge» i 2012.

Nordmennene som dro kom fra hele kysten, men Rogaland og Vest-Agder utmerket seg spesielt som utvandrerfylker. Som med mye annen utvandring var det mennene som dro først.

– For menn var det lett å få hyre som sjøfolk på hollandske skuter. Kvinner dro primært for å jobbe på land. Noen dro ned med hele familien sin, men de fleste reiste alene. Kanskje ble de med en av de mange hollandske skipperne som kom til Norge for å hente tømmer. De ble liggende i norske småhavner i flere uker mens de losset og lastet skipene sine, og fikk ofte god kontakt med lokalbefolkningen. De kunne også komme tilbake flere ganger i løpet av sommerhalvåret og tok gjerne med passasjerer på overfarten. For en norsk kvinne var det derfor ganske enkelt å komme over til Nederland som tjenestejente, eller for å selge ting hun hadde produsert på lokale markeder. Da kunne hun ofte dra på kortere turer, for det var det også mange som gjorde, sier Margit Løyland.