Tusener av nordmenn forlot landsbygda for å bli fabrikkarbeidere i byene på 1800-tallet. Industrien var preget av stor vekst, men også nedgangstid og kriser.

Har du ein forfar eller ei formor som var aktiv i lokalpolitikken? Då finst det mykje interessant informasjon å hente ut frå arkiva etter kommunalt styre og stell. I desse kan du også finne spor etter mange andre i lokalbefolkninga.

Familiehistorier er stort sett lydløse. Vi har gjerne en del fakta om våre forfedre, ofte noen bilder og kanskje vet vi noe om hvilke omgivelser de levde i. Men hvordan lydmiljøet rundt dem hørtes ut, er det gjerne ikke så mange som vet. I denne artikkelen skal vi prøve å gi noen svar.

Stortingsarkivet er et av Norges viktigste arkiv og oppbevarer noen av de avgjørende dokumentene i norsk historie etter 1814. Grunnloven fra 17. mai og November-grunnloven i 1814 oppbevares i Stortinget, sammen med edene en ny konge avlegger for Stortinget. Disse er blant de største klenodiene i arkivet. I denne artikkelen kan du lese mer om hvordan du kan bruke arkivet i din slektsforskning.

De aller, aller fleste av oss har husmenn i slekta. Husmannsvesenets historie strekker seg flere hundre år tilbake i den norske historien. En husmann var, enkelt forklart en person som leide en tomt.

I 2013 feiret vi at den allmenne stemmeretten fylte 100 år. Men det mange ikke vet var at stemmeretten faktisk ikke var for alle fra 1913. Det ble den først i 1919.