Tusener av nordmenn forlot landsbygda for å bli fabrikkarbeidere i byene på 1800-tallet. Industrien var preget av stor vekst, men også nedgangstid og kriser.
Kanskje var din tippoldemor fyrstikkarbeiderske. På Agnes ved Stavern ble det i over hundre år produsert fyrstikker, sponplater og takplater. Fyrstikkfabrikken ble nedlagt i 1984 som den siste gjenværende i Norge, mens sponplateproduksjonen holdt det gående til 2002. Slekt og Data Vestfold har i samarbeid med Vestfoldarkivet digitalisert arkivmateriale fra Agnes Fabrikker.
På medlemsmøtet 5. desember fikk vi høre Karl Åge Moe fortelle Bertnes ullvarefabrikks historie. Karl Åge vokste opp på Bertnes, og noe av fortellingen var knyttet til barndommen hans. Bestefaren var kontorsjef på fabrikken.
Tekniske oppgaver utgjør en stor og viktig del av kommunens virksomhet. Dette gjenspeiler seg også i arkivene. De tekniske arkivene er store og omfattende, og omhandler for eksempel hus, bygninger, eiendommer, veier og annen infrastruktur. Dette innebærer at arkivene innen dette fagfeltet ikke er det første stedet en peker seg ut, i søken etter mennesker i sammenheng med slektsforskning. Men det betyr ikke at de ikke kan gi deg nyttig informasjon om dine forfedre.
Siden midten av 1800-talet har det vært en rekke forsøk på å organisere håndverksmesterne i Sandefjord og omegn, men først i 1913 lyktes det å etablere en forening som har vært aktiv over lenger tid. På disse sider vil vi presentere et utvalg kilder til Sandefjord Håndverks- og Industriforening og hvordan håndverkerne har satt sitt preg på bybildet i Sandefjord.
Oslo Bryggearbeiderforening ble stiftet 30. april 1882 under navnet «Kristiania bryggearbeideres forening». Foreningsetableringen, og etterfølgende streiker, var en del av tiltakene bryggearbeiderne gjennomførte for et bedre liv i det norske samfunnet.