Har du bilder i gamle familiealbum, men mangler informasjonen om når de er tatt? Her får du tips til hvordan du kan bruke motehistorien fra 1880- til 1960-årene til å tidfeste fotografiene.
Hva er viktig å tenke på når du skal redigere gamle bilder, og hvilke programmer er aktuelle å bruke? Her får du noen tips til dette, som vil gi slitte fotografier et løft.
Den helt vanlige kvinnen, hun som ikke utmerket seg på noen måte, har gjerne vært tilnærmet usynlig i kildene. Men hvordan kan vi bruke den informasjonen som faktisk står der på en best mulig måte? Her får du noen tips.
Fra midten av 1800-tallet til første verdenskrig rømte titusenvis av norske sjømenn fra sine skip i utenlandske havner. I samtiden ble rømningene referert til som rømningsvesenet som om det var en institusjon. Kanskje har du opplevd at en sjømann i slekta er oppgitt rømt? Slekt og Data Vestfold vil her publisere skannede protokoller ver rømte sjøfolk som ble ført ved de norske utenriksstasjonene.
I 2018 er det 100 år siden første verdenskrig sluttet. Norge forholdt seg nøytralt, men likevel ble mellom 14 000 og 16 000 norskfødte menn og kvinner førstehånds vitner til denne blodige skyttergravskrigen som herjet Europa i fire år.
Hvor og når man finner den rette handler ofte om tilfeldigheter. Mine besteforeldre, som kom fra Bergen og Viborg, ble kjent med hverandre på verdenshavene for hundre år siden og endte opp som vesterålinger