Ny emigrantdatabase fra Telemark
Slekt og Data Telemark har lansert en moderne, søkbar database med opplysninger om nær 2000 emigranter fra Lårdal og Rauland som utvandret mellom 1837 og 1899. Registeret er nå fritt tilgjengelig på nett.
Search
Slik bruker du husforhörslengdene
Svenske prester var pålagt å besøke alle i menigheten hvert år. Ved besøkene skulle alle innbyggere registreres. Disse forhørene er en nyttig kilde for å følge en familie fra år til år og lære mer om livet deres. Her får du en veiledning.
Navneliste over folk som utvandret til USA fra Gudbrandstraktene 1845-1870
Her finner du navneliste over folk som utvandret til USA fra Gausdalstraktene 1845-1870, etter kirkeboken. Det er Jan Olav Skog som har registrert dataene hentet fra Gausdal bygdehistorie, bind 4/1988 .
Emigrantspor i norske arkiver
Norge var lenge et land med stor utvandring. I Nasjonalarkivet ligger det flere kilder som dokumenterer utvandringen – fra passprotokoller og emigrantprotokoller til kirkebøker og sjømannsruller. Her får du en oversikt over hvordan du kan finne slektninger som dro ut av Norge.
Randi Pedersdatter Holtseterens brev hjem til familien i Gausdal
Les om gausdølen Randi Pedersdatters brevveksling med familien i Norge i boka "Amerikabrev".
Gull i svenske kilder
Husförhör inneholder mye informasjon om våre svenske aner. Kunne Olle lese og hvilken gård flytta han til.
En oversikt over norske konsulat- og ambassadearkiv
Om du har slekt som bodde i utlandet eller hadde et liv med mye reise, er arkivene etter utenrikstjenesten en spennende kilde å bruke.
Utenriksstasjonene - Nasjonalitetsmatrikler
Slike fortegnelser er blitt kalt utenlandssvenskenes «husförhörslängd» er den likhet som de har i oppbygning og hva slags informasjon som er registrert, på tross av at kildetypen skulle dekke ganske annerledes behov. Siden Sverige og Norge hadde felles utenriksstasjoner i perioden 1814 til 1905, så finner man en rekke nordmenn i disse protokollene på 1800-tallet.
+2 mer
Utenriksstasjonene - Rømte sjøfolk
Fra midten av 1800-tallet til første verdenskrig rømte titusenvis av norske sjømenn fra sine skip i utenlandske havner. I samtiden ble rømningene referert til som rømningsvesenet som om det var en institusjon. Kanskje har du opplevd at en sjømann i slekta er oppgitt rømt? Slekt og Data Vestfold vil her publisere skannede protokoller ver rømte sjøfolk som ble ført ved de norske utenriksstasjonene.
Finner du slekt i disse utenlandske kildene?
Her får du tips til kilder i Tyskland, Storbritannia, Danmark, Sverige, Finland, Frankrike Australia, USA, New Zealand og Sør-Afrika.