Det er 9. april 1940. Tyskland angriper Norge til lands, til vanns og fra  luften. De blir møtt av et land med svakt forsvar og til dels kaospreget mobilisering. I de drøyt to månedene det tar før Norge kapitulerer blir rundt 57 000 nordmenn mobilisert. Rundt 860 militære og over 300 sivile nordmenn mister livet.

Under andre verdenskrig deltok flere titusen nordmenn i motstandskampen mot den tyske okkupasjonsmakten. Hvem var de og hvilke kilder kan vi finne dem i?

Rundt 60 000 nordmenn befant seg i Sverige i kortere eller lengre perioder under andre verdenskrig. Hvordan kom de seg dit, hvordan ble de møtt og hvilke kilder kan vi finne dem i?

Over 44 000 nordmenn satt i tysk fangenskap under andre verdenskrig, i leirer og fengsler spredt over hele Norge, og i konsentrasjonsleirer, fengsler og tukthus i Europa.

Rundt 4500 norske menn vervet seg til tysk militærtjeneste under krigen. Hvem var de, hvorfor vervet de seg og hvilke kilder kan vi finne dem i?

Landssvikarkivet oppbevares i Riksarkivet i Oslo og består av saksmapper fra alle landets politikamre og domsmapper fra Bredtveit fengsel. Det utgjør i alt mer enn 12 000 hyllemeter med saker på mer enn 90 000 personer og firmaer som på ulike måter støttet den tyske okkupasjonsmakten og den norske NS-regjeringen under krigen.

Riksarkivets privatarkiver etter partiet Nasjonal Samling representerer et viktig supplement til Landssvikarkivet, men er også selvstendige kilder til studier av norsk okkupasjonshistorie.

Rundt 50 000 norske soldater og befal deltok i Tysklandsbrigadene mellom 1947-1953.

Mange nordmenn har sjøfolk i slekta. Her finner du en oversikt over hvor du kan finne dem i kildene.

Så mange som 12 000 norske kvinner kan ha fått barn med tyske soldater, og opptil 50 000 kan ha vært «tyskerjenter». Historien til disse jentene er med andre ord viklet inn i mange norske slektstrær.