Hvordan har norske kvinner hatt det gjennom tidene? Hva var bra, og hva var dårlig? Hadde de selvstendighet på noen områder, men ikke på andre? Hvilke rettigheter og muligheter hadde de? Historieprofessor Hilde Sandvik gir oss svaret.

Den helt vanlige kvinnen, hun som ikke utmerket seg på noen måte, har gjerne vært tilnærmet usynlig i kildene. Men hvordan kan vi bruke den informasjonen som faktisk står der på en best mulig måte? Her får du noen tips.

Norge var det landet som sendte ut flest misjonærer i forhold til folketall. En overvekt av de som dro var kvinner. Å være misjonær ble ofte et livsprosjekt, med hardt arbeid og få besøk hjem. Men du fikk også selvstendighet, i en ellers ganske uselvstendig tid for mange kvinner.

Slektsforskere vil stadig møte på «uekte» barn i sin forskning. Hvordan ble mødrene deres behandlet, og hvordan har synet på dem endret seg gjennom tidene? Og ikke minst, hva kan vi finne ut om dem?

Kunnskap om navneskikker og oppkallingsregler er viktig for slektsforskere. Her finner du god gjennomgang av den historiske utviklingen av tilnavn, etternavn og stedsnavn frem til 1964.