Tidlige tiders slektsforskning var basert på et kildemateriale som omfattet de lag av befolkningen som satte spor etter seg i tilknytning til embeter og eiendom, mens de eiendomsløse var usynlige. Det hjalp kanskje litt å ha en ane som gjorde noe ulovlig, for dette er også viktige kilder – kranglefantene og brodermorderne satte spor etter seg i rettergangsprotokoller og bøteregistre. Skal du krangle om arv, skifte og eiendom, tilhører du likevel den delen av befolkningen som faktisk hadde noe å krangle om. De som ikke hadde noe å etterlate seg, eller arve, var ofte usynlige. Enda mer usynlig var kvinnene.

Da finnes det flere interessante kilder hvor du kan finne vedkommende.