Forløperen til det helsevesenet vi kjenner i dag hadde sin spede begynnelse på 1700-tallet. Da begynte staten for fullt å se på befolkningens helse som et statlig anliggende. Befolkningen var en ressurs for landet, og at de hadde god helse var derfor viktig.

For mange leprasyke på 1800- og 1900-tallet ventet manglende effektiv behandling og ofte et liv på institusjon.

Fra 1348, da svartedauden kom til Norge, og frem til 1654 ble landet vårt rammet av rundt 30 pestepidemier. Dødeligheten og befolkningstapet var dramatisk.

Fra å bli lenket fast til veggen til humanitet og forståelse. Hvordan har behandlingen av folk med psykiske lidelser forandret seg gjennom tidene? Her får du også tips til hvor du kan lete for å finne ut mer om dem. 

Sykdommen kopper rakk å ta livet av mange millioner mennesker på verdensbasis gjennom flere hundre år.

Kolera er en bakteriesykdom som kan medføre alvorlig væsketap. Sykdommen smitter oftest via forurenset vann og tok liv av mange nordmenn gjennom flere epidemier på 1800-tallet.

Spanskesyken kom som et sjokk på leger og myndigheter da den rammet landet for 100 år siden. Rundt 1,2 millioner nordmenn ble smittet mellom 1918 og 1919.

Ble du syk eller trengte hjelp på 1700-, 1800- og tidlig 1900-tall var Fattigvesenet eneste utvei for en stor del av befolkningen.

Ble du smittet av tuberkulose på 1800- og 1900-tallet risikerte du et liv bak sanatorieveggene eller i verste fall døden. På det meste tok sykdommen 6500 norske liv i året.

Enorme kariesproblemer, tannløse munner og et manglende tannhelsetilbud. I flere hundre år var dette tannhelsetilstanden i den norske befolkningen.