Transkribering av kirkebøker er en god "kilde" til å lage bygdebøker. I Surnadal har man brukt dette til revidering av eldre bygdebøker og i Rauma er man i gang med transkriberingen.
Hvordan ble denne slektsgåten løst? Det var temaet på medlemsmøtet 7. november, med et publikum på 64 personer som fikk inspirasjon til egen slektsforskning.
Det nærmer seg julefeiring, og vi henter fram familiens tradisjoner i år også. Mat og aktiviteter, «same procedure as last year».
Men hvordan var juletradisjonene da vi var barn og ungdom? Eller da foreldrene våre var barn?
Omtrent 40 gjester kom på årets siste medlemsmøte i Slekt og Data Oslo/Akershus. Sigbjørn Elvebakken innledet og ønsket velkommen til Johanne Bergkvist og Unn Hovdhaugen fra Oslo byarkiv, som snakket om «En stjerne i margen»
I denne artikkelen kan du lese om slektsforskningens historie, slektens betydning gjennom tidene og få tips til i hvilke perioder du kan finne ulike kilder.
Storbritannia var ikke bare et stoppested på vei til Amerika – mange nordmenn slo seg også ned der. Arkivene i England, Skottland, Wales og Nord-Irland kan inneholde mye, men man må vite hvor en skal lete. Her får du tips til britiske kilder du kan bruke i slektsgranskingen.
I 2018 er det 100 år siden første verdenskrig sluttet. Norge forholdt seg nøytralt, men likevel ble mellom 14 000 og 16 000 norskfødte menn og kvinner førstehånds vitner til denne blodige skyttergravskrigen som herjet Europa i fire år.