Her vil vi publisere hjemstavnsforklaringer og fattigmanntall fra Larvik forsorgskontor og tidligere fattigkommisjon.

I Sandefjord ble Elberfeldsystemet innført i 18884. Byen ble inndelt i 5 fattigdistrikter med hver sin distriktsforstander. Hvert distrikt hadde 4 - 7 frivillige verger, som fikk tildelt ansvar for et bestemt antall fattige. Gjennom hjemmebesøk og jevnlige møter med de frivillige vergene, var det lettere å vurdere om grunnlaget for midlertidig og varig understøttelse var berettiget. Den personlige oppfølgingen ble vektlagt og skulle være en «kristenkjærlig Hjælp» fra medfølende naboer.

Frem til den nye Fattigloven kom i 1845, så lå ansvaret til en fattigkommisjon i prestegjeldet, ofte ledet av sognepresten. Fra 1845 ble fattigvesenet en kommunal oppgave.

Fattigvesenet i Hedrum herred ble etablert allerede i 1730-årene og opp gjennom årene har mange innbyggere fått understøttelse fra fattigvesenet i bygda. Kanskje er dine forfedre omtalt i fattigvesenets arkiver?

Står det i kirkeboka i Sande at din ane var fattiglem? Da kan det være at du kan finne ut mer om anen i disse kildene. Her vil vi publisere digitalisert arkivmateriale fra Sande Forsorgsvesens og den tidligere fattigcommissionens arkiver.

Frem til den nye Fattigloven kom i 1845, så lå ansvaret til en fattigkommisjon i prestegjeldet, ofte ledet av sognepresten. Fra 1845 ble fattigvesenet en kommunal oppgave. Her vil vi primært publisere hjemstavnsforklaringer, fattigmanntall og møtebøker fra Tønsberg Forsorgskontor.

Kyrkjebøker og folketeljingar er våre viktigaste kjelder, men ein gong vil behovet for å gå vidare melde seg. Jonny Lyngstad guidar deg inn i kjeldejungelen.

De kommunale kildeseriene reflekterer naturlig nok de oppgavene kommunene til enhver tid har hatt. Her kan du bokstavelig følger den enkeltes befatning med kommunen fra fødsel til død.