Årets siste medlemsblad handler om Europa. Her lærer du hvordan du finner slekt i ti europeiske land, og hvilke kilder som hjelper deg å spore forfedre som enten kom til Norge – eller forlot landet og slo seg ned ute.
I 2018 er det 100 år siden første verdenskrig sluttet. Norge forholdt seg nøytralt, men likevel ble mellom 14 000 og 16 000 norskfødte menn og kvinner førstehånds vitner til denne blodige skyttergravskrigen som herjet Europa i fire år.
Mens de fleste nordmenn utvandret til USA, var det også noen som søkte et nytt liv i Russland. Her får du tips til norske og russiske kilder til utvandrergruppen som blir omtalt som kolanordmenn.
Utstillingen : Murman - the Coast of Hope - håpets kyst. Digital utstilling som presenterer artikler, fotografier, avisutklipp og film om kolanordmenn.
I St. Petersburg og Murmansk i Russland finnes det minnemonumenter etter kolanordmenn, som du kan spore opp i Gravminner. Her er historien om hvordan monumentene ble til.
Årets siste utgave av medlemsbladet har temaet «Brev og dagbøker som kilde». Her rettes det fokus på hvorfor dette er unike kilder i slektsforskningen, da en får innblikk i hva forfedrene tenkte og følte.
Med flere tusen dokumenter fra forfedrene har Liv Birgit Christensen verdifullt og håndfast materiale som aktivt brukes i slektsforskningen, og til å hjelpe andre med å finne slekt. – Disse gir en innsikt i hva de tenkte og følte, noe en ikke finner i andre kilder.
Mormor Paula Fjeldtvedt, født Holst Solem (1918–81), etterlot seg et rikholdig slektsforskningsarkiv. Blant alle fotografier, brev, dokumenter, vitnemål og slektstavler hun samlet gjennom flere tiår, er det spesielt ett lite notat som er helt spesielt: tippoldefars kjærlighetsdikt fra 1877.