Årets siste medlemsblad handler om Europa. Her lærer du hvordan du finner slekt i ti europeiske land, og hvilke kilder som hjelper deg å spore forfedre som enten kom til Norge – eller forlot landet og slo seg ned ute.
I 2018 er det 100 år siden første verdenskrig sluttet. Norge forholdt seg nøytralt, men likevel ble mellom 14 000 og 16 000 norskfødte menn og kvinner førstehånds vitner til denne blodige skyttergravskrigen som herjet Europa i fire år.
Mens de fleste nordmenn utvandret til USA, var det også noen som søkte et nytt liv i Russland. Her får du tips til norske og russiske kilder til utvandrergruppen som blir omtalt som kolanordmenn.
Utstillingen : Murman - the Coast of Hope - håpets kyst. Digital utstilling som presenterer artikler, fotografier, avisutklipp og film om kolanordmenn.
I St. Petersburg og Murmansk i Russland finnes det minnemonumenter etter kolanordmenn, som du kan spore opp i Gravminner. Her er historien om hvordan monumentene ble til.
Innsikt i historiske bystyreforhandlinger er en uvurderlig kilde for alle som er interessert i lokalhistorie, da de gir et unikt perspektiv på byens utvikling og lokalsamfunnets detaljer. For slektsforskere gir de muligheten til å plassere enkeltpersoners historier i en bredere sammenheng.
På begynnelsen av 1900-tallet kom døden til gården Straume i Setesdal. I løpet av ti år døde alle de fire døtrene på gården av tuberkulose og i tuberkuloseprotokollen for Valle kommune finner vi sporene etter dem. De kommunale helsearkivene inneholder mange historier om ulykksalige enkeltskjebner, men de utgjør også en gullgruve for de som jakter på spor etter sine forfedre og formødre.