Over 44 000 nordmenn satt i tysk fangenskap under andre verdenskrig, i leirer og fengsler spredt over hele Norge, og i konsentrasjonsleirer, fengsler og tukthus i Europa.

Slektsdata uten kildehenvisninger er lite verdt​. Her viser vi deg hvilken informasjon du bør lagre og hvordan du gjør det.

Hvordan søker du etter og bestiller relevant og fysisk arkivmateriale på Arkivportalen, som er en felles søketjeneste for mange av de norske arkivinstitusjonene? Her er en steg-for-steg-veiledning i hvordan du bruker Arkivportalen.

Så mange som 12 000 norske kvinner kan ha fått barn med tyske soldater, og opptil 50 000 kan ha vært «tyskerjenter». Historien til disse jentene er med andre ord viklet inn i mange norske slektstrær.

Vi ønsker som slektsforskere å vite mest mulig om våre aner. Opplysninger om sykdom og død kan gi grunnlag for mange refleksjoner om våre forgjengeres livsvilkår. Hyppige spørsmål i slektspalter gjelder ofte tyding av det skrevne ord, og så ønsker spørsmålsstilleren å vite hva diagnosen betyr. Dette er ikke alltid enkelt å svare på, av flere årsaker.

Når vi snakker om grunnskolens historie i Norge, er det særlig to årstall som det er verdt å trekke frem: 1739 og 1889.

Hos Nasjonalbiblioteket kan du finne historien til tusenvis av personer. I denne artikkelen viser vi deg hvordan du kan spore opp livet til en person gjennom å bruke deres rikholdige samling.

Her får du tips til tre nettsider hvor du kan begynne din slektsforskning på nett.