Så mange som 12 000 norske kvinner kan ha fått barn med tyske soldater, og opptil 50 000 kan ha vært «tyskerjenter». Historien til disse jentene er med andre ord viklet inn i mange norske slektstrær.

Grunnen til at de har blitt kalt utenlandssvenskenes «husförhörslängd» er den likhet som de
har i oppbygning og hva slags informasjon som er registrert, på tross av at kildetypen skulle
dekke ganske annerledes behov.

Sykdommen kopper rakk å ta livet av mange millioner mennesker på verdensbasis gjennom flere hundre år.

Kolera er en bakteriesykdom som kan medføre alvorlig væsketap. Sykdommen smitter oftest via forurenset vann og tok liv av mange nordmenn gjennom flere epidemier på 1800-tallet.

Spanskesyken kom som et sjokk på leger og myndigheter da den rammet landet for 100 år siden. Rundt 1,2 millioner nordmenn ble smittet mellom 1918 og 1919.

Ble du syk eller trengte hjelp på 1700-, 1800- og tidlig 1900-tall var Fattigvesenet eneste utvei for en stor del av befolkningen.

Ble du smittet av tuberkulose på 1800- og 1900-tallet risikerte du et liv bak sanatorieveggene eller i verste fall døden. På det meste tok sykdommen 6500 norske liv i året.

Enorme kariesproblemer, tannløse munner og et manglende tannhelsetilbud. I flere hundre år var dette tannhelsetilstanden i den norske befolkningen.