Sundt var Norges første og største samfunnsforsker og Sundts skrifter er en sann gullgruve til å finne ut hvordan folk levde i det norske samfunnet på 1800-tallet.
Denne artikkelen vil ta for seg noen av de statlige ansatte langs kysten og hvordan man kan finne informasjon om dem. Først og fremst handler den om dem som jobbet i Fyrvesenet. Men vi kommer også innom havnevesenet og losvesenet.
Tusener av nordmenn forlot landsbygda for å bli fabrikkarbeidere i byene på 1800-tallet. Industrien var preget av stor vekst, men også nedgangstid og kriser.
Hvordan taklet bygdesamfunnet utfordringene i kjølvannet av omslaget etter første verdenskrig og de påfølgende økonomiske krisene? Det var tema på Inge Strands foredrag på medlemsmøtet 7. februar i Litteratursalen på Stormen bibliotek, med et publikum på 57 personer.
Familiehistorier er stort sett lydløse. Vi har gjerne en del fakta om våre forfedre, ofte noen bilder og kanskje vet vi noe om hvilke omgivelser de levde i. Men hvordan lydmiljøet rundt dem hørtes ut, er det gjerne ikke så mange som vet. I denne artikkelen skal vi prøve å gi noen svar.
Hvordan var det å vokse opp i Bodø sentrum på 50- og 60 tallet? Det var et populært tema på Kirsten Limstrands foredrag på medlemsmøtet 4. april i Litteratursalen på Stormen bibliotek, med et publikum på 160 personer fordelt på to seanser.
De aller, aller fleste av oss har husmenn i slekta. Husmannsvesenets historie strekker seg flere hundre år tilbake i den norske historien. En husmann var, enkelt forklart en person som leide en tomt.