Kyrkjebøker og folketeljingar er våre viktigaste kjelder, men ein gong vil behovet for å gå vidare melde seg. Jonny Lyngstad guidar deg inn i kjeldejungelen.
Helt siden 1770-tallet har det blitt tatt opp skattemanntall for Tønsberg, og tildels også Åsgårdstrand og Holmestrand, som i perioder var underlagt Tønsberg. Her vil man finne byens innbyggere, for det meste menn, angitt med deres skyldige skatt og deres bopel. Videre vil det her bli publisert nyere skattelikninger og skattetakster fra nyere tid.
De kommunale kildeseriene reflekterer naturlig nok de oppgavene kommunene til enhver tid har hatt. Her kan du bokstavelig følger den enkeltes befatning med kommunen fra fødsel til død.
Her får du tips til flere kilder som gir deg informasjon om dine forfedres død og begravelse. Merk at kildeomfanget, og innholdet i disse, kan variere fra område til område.
Paul Bakkmyr fra Kristiansund (opprinnelig fra Aure på Nordmøre) var på Slekt og Data Moldes møte i oktober og fortalte om utfordringene med brannskadde kirkebøker da han skulle skrive boka "Befolkningen på Grip gjennom 350 år". Han ble oppfordret til å lage en artikkel om hvilke andre kilder han brukte for å fortelle historien om folket som bosatte seg ute i havgapet.
Å sørge for de fattige og vanskeligstilte har vært en sentral oppgave for det offentlige siden midten av 1700-tallet. Med opprettelsen av kommunene 1837 ble ansvaret formelt lagt til kommunal forvaltning. Arkivene etter Fattigvesenet er omfangsrike og inneholder mye informasjon om enkeltmenneskers liv som kan være verdifulle kilder for historikere og slektsforskere.
Hva er det første du tenker når du hører om ligningsarkiv? Store, tunge skatteprotokoller med endeløse rekker av navn og tall? Mulig det, men et ligningsarkiv inneholder mye materiale som bidrar til å belyse våre slekters liv og virke. Via ligningsarkivene kan du finne informasjon om alt fra dine forfedres lønninger til hvordan hunden deres så ut.
Jo lenger bak i tid du slektsforsker, jo vanskeligere er det å finne informasjon. Eller? Her får du en oversikt over åtte kilder du kan bruke for å kartlegge informasjon om slektninger som levde før 1750.
Er du på jakt etter beskrivelse av en gammel bygning? Da må du undersøke takseringene i forbindelse med brannforsikring. Vi snakker da om beskrivelse av bygninger i byene på midten av 1700-tallet og fram til rundt 1950, og på landet fra 1846 til rundt 1950.